Bekkenområdet mitt er et drama: unormale blødninger, latterlig mye smerte, og som jente blir du daglig minnet om at dette nå en gang hører med på veien til å bli kvinne.
Min ufattelig vakre datter og sønn fikk jeg ta imot i livet mitt som ung kvinne. Fødselen av sønnen min kostet oss nesten livet. Den vakre babyen min lå feil vei, satt fast i fødselskanalen og kom til verden med mye vold. De første leveiårene gråt han veldig mye og veldig hardt.
Fødselen av mitt livs under førte med seg nokså mye ravage. Underlivet mitt var i stykker: revet opp, klippet og sydd. Jeg kunne ikke gå på do på grunn av rivningen i endetarmsåpningen, og urinen rant nedover bena mine. Da jeg skulle ha avføring, skrek jeg av smerte. Skjelvende, svett og hyperventilerende kom avføringen til verden. Jeg sluttet å spise og gikk ned 20 kilo. Jeg var 28 år, inkontinent og utmattet.
Voldtekten i de tidlige tenårene mine har hatt enorm innvirkning på min mentale helse. Jeg har kjent mange depresjoner. Kampen mot denne smerten ble min største utfordring. Jeg har hatt uendelig mange samtaler med psykologer, og den dag i dag kan jeg plutselig bli overveldet av å lese en avisartikkel eller se en film. Seksuell vold er hver dag veldig nær. Noen ganger føles det lammende at barna mine må vokse opp i den samme verdenen som jeg vokste opp i.
I tillegg til alt dette fikk jeg diagnosen LS og måtte leve med en adenomyoselivmor, en form for endometriose. Heldigvis ble livmoren min fjernet kirurgisk mot slutten av trettiårene. Takket være de beste spesialistene har jeg LS fint under kontroll. Jeg har omfavnet denne hudlidelsen i vulva med kjærlighet.
Moren min var 57 år da hun plutselig døde under en ferie i utlandet. Vi var sammen med de to barna mine. Det viste seg at hun hadde en svært aggressiv hjernesvulst og måtte opereres i landet vi var i. Etter å ha ligget 4 uker i koma fløy hun til slutt tilbake til Nederland i en kiste.
Jeg var så sint på verden og tenkte: fuck it, hvis jeg bare blir 57 år, er det nå det er tid for å snu opp ned på livet mitt. Jeg sa opp jobben, fikk en del av arven etter faren min og startet Pavone Lingerie.
Jeg tror ikke jeg trenger å forklare for noen hvorfor jeg begynte å utvikle mine egne truser. Vulvaproblemene mine og mors død har ført til at jeg nå designer og selger det mest kvinnevennlige bambusundertøyet i verden til kvinner over hele verden.
Og dette er alle sammen kvinner med historier. Historier om smerte, ensomhet, sykdom og om å finne veien tilbake til seg selv. Min Pavone er undertøy som samler historier, anerkjenner lidelser og ser og hører kvinner i det de trenger. Kvinner med lichen planus, vulvodyni, inkontinens, eksem, lichen sclerosus, vulvakreft, ulcøs kolitt, pemphigus vulgaris, dermografisme og også kvinner uten disse problemene, men med følsom hud.
Jeg ser dere.
Jeg lytter til dere.
Jeg hører dere.
Jeg kjenner dere.
Og jeg skal fortsette å gjøre alt jeg kan for å designe undertøy der dere føler dere båret i denne så intense verdenen.
