«Mamma har problemer med jordbærene sine, herr.» Sønnen min på 10 ser veldig alvorlig på flyverten foran seg, som nettopp har beordret meg til å sette meg. Vi skal nemlig lande på Ciampino lufthavn, tilbake i byen der jeg har de vakreste minnene fra studietiden. Denne gangen tar jeg med meg sønnen min, han er gal etter arkitektur og kan ikke vente med å se Colosseum i virkeligheten.
Jeg ler ubekvemt og vrir meg i Ryanair-setet. Jeg sitter alltid så latterlig trangt med mine 1,82 meter. Jeg lener meg på høyre rumpeball, og bena slår jeg ut i midtgangen. Kvinnen ved siden av meg ser misbilligende på styltebærene mine.
Hemoroider. Jeg har plager med dem. De oppsto etter at sønnen min ble født, og har aldri helt gått over. Som regel er de rolige, men ved stress slår fortvilelsen til. Da ser det plutselig ut som om en drueklase har sprunget ut der nede, og det er virkelig veldig vondt. Da bytter jeg stringen min ut med basic, midi eller taille, og jeg bader to ganger om dagen for å holde alt godt rent. Det går da ikke så bra å sitte, akkurat som nå i flyet på vei til Roma.
Kvinnen ved siden av sønnen min gir meg et oppmuntrende nikk. «Vi kvinner må jo alltid tåle mye, ikke sant, venn.» Jeg ler ubekvemt og prøver å konsentrere meg om boken jeg skal lese denne ferien. Den heter «Ufullkommenhetens kraft», og jeg håper inderlig å få innsikt som hjelper meg å omfavne ufullkommenhetene mine bedre. Kvinnen ved siden av sønnen min fortsetter med å spørre om jeg er åpen for råd mot hemoroidene mine. «Kom igjen da», sier jeg leende. «Venn, du må ikke bruke det syntetiske undertøyet, det blir bare verre av det. Jeg har nå oppdaget et merke som er helt fantastisk. Bambusundertøyet er laget av bambus, og det sitter en spesiell 3-lags beskyttelse i det, som er veldig myk, oppsugende og lekkasjesikker. Det heter Pavone, se her er nettbutikken.» Demonstrativt viser hun meg nettbutikken på telefonen og blar gjennom alle dametrusene. Jeg takker kvinnen for tipset og kjenner meg helt varm inni meg. Jeg gløder av stolthet, og sønnen min tar hånden min og hvisker i øret mitt: «Mamma, er det ikke du som er sjefen for Pavone?» Jeg blunker til ham og holder fingeren foran munnen, noen ganger er det godt å ikke si noe mer.
Slik fortsetter Pavone å vokse, kvinner hjelper hverandre av kjærlighet. Denne damen er heltinnen min på flyet E63L6S. Hvis du leser dette, vil du sende meg en liten melding? Jeg har en fin gave liggende til deg som takk for lykkeøyeblikket mitt under denne flyturen til Roma.
Og hemoroidene? De forsvant som dugg for solen i løpet av ferien. Takket være liter med vann i vinen, fiberrike croissanter, dupping i saltvann, en stolt sønn og Pavone-bikinien min. Siden den gang takker jeg ved hver ny bestilling ikke bare kunden min, men også venninnen, tanten, kusinen, moren, søsteren, datteren eller naboen hennes. For uten disse kvinnene ville jeg, både bokstavelig og billedlig talt, ikke hatt noe å stå på når jordbærene mine kommer til å gjøre opprør igjen.
